LIV INGRID ALEKSANDRA

Denne artikkelen er hentet fra wikpedia opplegget og er om liv kontra "død" som Ingrid har hylt om lenge nå. Ingrid Aleksandra er CP og ikke Kalas... Liv er fenomenet som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra anorganiske gjenstander som krystaller. Kjennetegn ved liv er evnen til formering og å tilpasse seg til miljøbetingelsene. Liv er knyttet til komplekse kjemiske strukturer og forutsetter en stoff- og energiflyt fra og til det anorganiske miljøet. I og med at vi bare kjenner til livsformer på jorden, og at man derfor ikke kan vite sikkert hva som kjennetegner liv generelt og hva som er særtrekk for jordisk liv, er det best å redegjøre for disse to fenomenene hver for seg. Ordet «livet» i bestemt form brukes gjerne generelt eller symbolsk om den menneskelige tilværelsen og livsforløpet, særlig det som gjelder et enkelt individ, og ofte i motsetning til døden. Fellestrekk Alle livsformer på jorden går tilbake på én felles stamform. Noen av denne organismens egenskaper er bevart som universelle homologier hos alle livsformer som fins i dag: Livet på jorden er knyttet til vann og hydrokarbonforbindelser. Livsformene er bygget opp av celler. (I noen grupper blir cellemembranen imidlertid oppløst.) Alle livsformer på jorden deler dessuten noen celleorganeller, bl.a. ribosomer. Til slutt benytter alle jordiske livsformer seg av den samme genetiske koden. Det vil si at «oversettelsen» fra RNA eller DNA til proteiner følger den samme oppskriften. Enkelte endringer i koden har skjedd i løpet av livets evolusjon, men alle former kan enkelt avledes av én opprinnelig kode. Noen av disse egenskapene kan være nødvendige for liv, mens andre (som den genetiske koden) er mer eller mindre tilfeldige særtrekk ved jordisk liv. Å skille mellom dette er som sagt ingen enkel sak. [rediger] Inndeling Dagens livsformer hører til bakterier, arkebakterier og eukaryoter. De sistnevnte omfatter bl.a. dyr, planter og sopp. Nærmere to millioner arter av organismer er kjent for vitenskapen. Det totale tallet nålevende arter er imidlertid det mangedobbelte av dette tallet ? ifølge noen estimater eksisterer minst 100 millioner ulike arter. Disse nålevende artene utgjør i sin tur bare en brøkdel av livsformene som har funnets på jorden gjennom tidenes løp. Sannsynligvis har minst 99 % av alle arter dødd ut, slik at ti milliarder arter kan ses på som en nedre grense for det totale antallet livsformer som fantes og fins på jorden. Dette stamtreet viser slektskapsforholdene mellom de basale grenene i «livets tre». Man ser bl.a. at vi (eukaryoter) er nærmere beslektet med arkebakterier enn med bakterier (og omvendt ? at arkebakterier er nærmere beslektet med oss enn med bakterier). Er virus liv? Virus betegnes ofte som mikroorganismer, mens det i andre sammenhenger påpekes at virus ikke er liv. At virus ikke skal være liv, bygger på en streng tolkning av en definisjon på liv som forutsetter stoffskifte, vekst, og evne til reaksjon på miljøinnflytelser. En slik tolkning er imidlertid nominalistisk og vanskelig å forene med evolusjonsteorien. Dette fordi man i dag mener at virus har oppstått fra andre livsformer gjennom sekundær forenkling. Virus er nemlig avhengig av andre livsformer for å formere seg, og kan derfor ikke fremstille en tidlig eller primitiv «nesten-livsform». Virus kan rett og slett ikke ha eksistert før livet hadde oppstått, og må derfor ha oppstått fra mer komplekse organismer (sannsynligvis flere ganger uavhengig av hverandre). Dermed blir det veldig kunstig å ville ekskludere noen av grenene i «livets tre». For det andre har virus i en viss forstand stoffskifte, vekst, og evne til reaksjon på miljøinnflytelser ? bare på litt andre måter enn andre organismer: Når nye virus «bygges» av vertscellen, kan viruset sies å vokse og å oppleve stoffskifte (om enn drevet av vertscellen). Reaksjon på miljøinnflytelser fins ikke i form av atferd, men virus har i hvert fall evnen til å infisere vertsceller. Dette innebærer nødvendigvis at viruset «responderer» til kjensgjerningen at det har kommet i nærheten av en vertscelle. Det viktigste argumentet er imidlertid at virus kan evolvere, altså gjennomgå biologisk evolusjon. Som man ser, er flere tolkninger mulige. Dette kommer av at alle overganger i naturen, selv de mellom levende og død materie, er flytende; og at alle definisjoner nødvendigvis bærer en porsjon vilkårlighet i seg. Det samme problemet oppstår når man vil definere utenomjordisk liv (se nede). Utenomjordisk liv Eksistens Vitenskapen som undersøker betingelsene for utenomjordisk eller ekstraterrestrisk liv, heter astrobiologi. Så langt kjenner man ikke til liv utenfor jorden. Mange vitenskapsfolk antar imidlertid at sannsynligheten for liv andre steder i universet er nokså stor. Den første grunnen til dette er at de fleste stjerner antakeligvis har opptil flere planeter (selv om bare et fåtall har blitt observert). Derfor må det finnes mange steder i universet der forholdene ligger til rette for liv. For det andre tok det maksimalt noen hundre millioner år fra miljøet på jorden ble «levelig» til det faktisk hadde oppstått liv her. Dette kan tyde på at liv oppstår nokså fort når forholdene ligger til rette for det. Fellestrekk Som sagt er det vanskelig å fastslå fellestrekk for alt liv i universet når man bare kjenner til jordens vann- og karbonbaserte liv. Til en viss grad vil det også være et skjønnsspørsmål å avgjøre om et visst fenomen skal kalles liv eller ikke. Mange biologer ser på evolverbarhet som en brukbar definisjon på liv. Det vil si at enheter må kunne gjennomgå evolusjon for å kunne omtales som levende. Dette innebærer at alle livsformer i universet kan formere seg, har en form for arv (som ikke trenger å være DNA- eller RNA-basert), og kan tilpasse seg til miljøbetingelsene. Kunstig liv Aksepterer man evolverbarhet som definisjon på liv (se over), vil man oppdage at det fins flere fenomener også på jorden som må betegnes som liv, selv om de vanligvis ikke omtales som levende. To ikke-biologiske fenomener som er evolverbare, er dataprogrammer og ideer. For å kunne skille mellom disse og «biologisk liv», kan disse fenomenene omtales som kunstig liv. Datavirus er et eksempel på dataprogrammer som har evnen til å spre seg selv til nye «verter» (datamaskiner). I tillegg har de en form for arv (kopiering av sin egen kildekode). Til slutt tillater denne formen for arv «mutasjoner» (stokastiske kopieringsfeil). Datavirus har altså alle egenskaper som skal til for å kunne oppleve eller gjennomgå evolusjon. Richard Dawkins var blant de første som argumenterte at ideer er en tredje form for evolverbar enhet. Han innførte ordet mem for slike enheter. Memer er all informasjon som kan spres og lagres. Eksempler er moter, melodier, språk, teorier, religioner, teknologier osv. Felles for disse er at de kan lagres (i hukommelsen, på papir, på harddisken osv.), at de kan gis videre til andre individer som bruker/husker/viderefører dem (= memenes «forplantning»), at de kan endre seg over tid (= memenes «mutasjoner»), og at noen memer dukker under i «memenes naturlige seleksjon» (moter blir avleggs, melodier glemmes, språk dør ut, teorier forkastes osv.). Dermed har også memer evnen til evolusjon og egenskaper som ligner på liv. http://no.wikipedia.org/wiki/Liv

Retningslinjer

Hei alle ærede BAB medlemmer!

Etter at nokre BAB medlemmer har gått ut med nokre kriterier for og bli med i BAB medan andre godtek mindre har eg funne ut at ting må gjerast. Me treng nokre, strenge, faste, harde og til tider dissande retningslinjer!

Kva kriterier stillar ein til eit individ som vil vera med i BAB's ære og makt fremfor feks BAT's halvhjerta kyniske "imperie"....?

Kom med forslag og lat oss ein gong for alle starta VERVINGA til eit nytt og større BAB!

Og ein kunne gjerna ha skrive inn kva ein meiner BAB står for også, her vil alt bli bekrefta eller avkrefta etter drøfting blant styre.


mvh
Modulf
Talsman for BAB


Aylar

Følgende mail sendt til aylar2003@hotmail.com:

Hei Aylar.

Vi er en god gjeng med gutter og et par jenter på skolen som har startet noe vi kaller BAB. Det er en slags forening/organisasjon som du sikkert er lite interesert i, men følgene av dette ble at noen bitre jenter på skolen lagde noe lite kreativt ved navnet BAT. BAB står for "Boys are Boys" mens! BAT står for "Boys are Toys", jenter kan sannelig rime!

Jeg lurte på om du kunne/hadde interesse av og bli med i BAT, de trenger en viljesterk leder med godt utseene. Om denne mangelen blir oppfylt klarer de gjerne og komme på et navn. Et navn som både rimer og ikke minner for mye om det bedre kjønns navn(BAB). Det trenger gjerne heller ikke å være sjikanderende for å ha bare pittelitt slagkraft.

Vi spør særskilt deg ettersom du passet best til den normale BAT profilen med din film og sang bakgrunn. Om du er interesert ta kontakt så kan vi endelig få se en leder hos BAT med noe mellom skuldrene!:D


For mer info om BAB/BAT se på www.bab.weblogg.no

Mvh
Modulf





Sanninga om BAT

BAT er ei forkortelse for "Boys Are Toys". Noko så kaldt og kynisk, medan me nærmast skriv ei ny hymne om brystene deira. Sympati?

Ei ei fjern fortid starta BAB, Boys Are Boys. Som mannfolka oppfant hjulet(tidenes mest geniale oppfinnelse) oppfant me også denne katalysatoren for eit betra miljø. Såklart kom kvinnene etter med ei fattig etterlikning av det som allereie var, BAT.

To lite kreative "ting":

- Aylar (dette har me sett før)
- BAT(....


aylarPotensielt BAT medlemm som gøymer seg ned i kofta.

Navnet har heller ei ironisk hensikt ettersom superhelten frå Gottham City heter Batmann.

Symbolsk så sug flaggermusa ut blod og er smittefarleg. Dei lyttar berre og kan ikkje sjå. Dei lyttar ikkje med omtanke, men for og finna ofre.


Meget presist.

Elles må det nevnast at fleire BAT medlemmer har noko til felles med forrige artikkel, og at eg har sendt mail til Aylar der eg appelerar til at ho skal bli medlem i BAT.

Hjelp BAT med eit bedre navn! Skriv inn forslag eller viare kommentar.

Mvh
Modulf


Pupper, Bryster, Patter...osv

Mens vi vandret opp langs en gate, en normal gate. En gate hvor hver og en kunne gått uten om de som ikke liker brostein ble jeg oppmerksom på først en så to pupper.

Hva er vell et bryst, hvordan påvirker det dagen og i hvilken grad er det tabu og prate om dette som både store og veldig små "menn" liker så godt.
 pupper
Et bryst er en blink. Jeg siterer hovedkarakteren i filmen "Hundred Girls" når jeg tar denne modige sammenlikningen. De starter først med hele sin omkrins, er en(mannen) heldig finner en ca 12 cm i diameter. Neste sirkel er den svært varierende nippel omkrettsen. Noen har store noen har små, noen har brune og agenten i Bond filmen "Golden finger" har tre. Blinken slutter i en hundrepoengs blink med melke kjertler.

Det er skrevet og sagt vitenskapelig, at om en mann ser 10 min på et par pupper til dagen(nakne) vil en få bedre blodsirkulasjon, mindre risiko for hjerte- karsykdommer(Åge Vårdal er en sikker kilde på dette).

Om noen har noen andre positive fakta om pupper(uten om at de er fantastiske, vakre, smidige, smakfulle, runde, tunge, prektige, tankevekkende, kjærlige, brennende og en melke kilde) så skriv inn og la oss få velte oss i puppeprat!

Mvh
Modulf


Bilbelte er ut, er du enig - tut!


Brynsengfaret 6A,
Postboks 8142 Dep
0033 OSLO v/ Statens vegvesen

Cato Stensland m/BAB
LUNDENESET VGS
5582 ØLENSVÅG

                    
                    KLAGE ANGÅENDE BILBELTE I NORGE


Vi er en uformell stiftelse som har tatt på oss som livsoppgave å forsikre mandommen på verdensbasis. En sak vi har valgt å ta tak i, i denne feministdominerende og omsorgsfulle verden er bilbelte-bruk.

Vi ser på dette som en avsindig provokasjon mot det og få være mann her i norge, og ikke minst på verdensbasis, som sagt. Dagens unge herrer er meget opptatt av det som er 'kult', og når de ikke får utløp for sine interesser, som f.eks å tøye fartsgrensen på norske veger, uten bilbelte, er vi av den meningen at det resulterer i flere mindre-hetrofile personer, og en ungdomsbefolkning som virker svekket.

Vi ønsker og proklamere et nytt lovforslag, hvor den enkelte norske mann selv velger om han vil være veik, eller sterk - og dette håper vi å få gjennomslagskraft for, i og med at dere bare trenger å se på betydlige statsledere i KRF for å forstå hva vi mener. Håper at dere kan formidle denne appellen videre til det norske statsråd.

En kan gjerne spør seg selv; vil ikke noen bli skadet? Kan det ikke være at noen dør? Hender det ikke at bilbelte redder liv? Siden Volvo først begynte med bilbelte på 1970-tallet, har vi helt klart sett en økning i veike menn! Ser dere ikke denne slagkraftige sammenhengen? Ser der ikke Ola Nordman som forfaller? Snart kjemper mødrene, og mennene vil gråte! Og HVEM, og HVEM ser vi til da? " Nei, jeg følgte bare loven. Ikke visste jeg at jeg skulle bli det jeg ble født for å bli; en sann viking! En sann norsk mann's avkom. En patriot, en mann av styrke. En mann av av psykisk styrke, og intelektuell kraft. En som ser døden i hvitøyet, og smiler sleipt.

Vi refferer her til forskriften(e) om bruk av bilbelte:

FOR-1979-09-21-7
SD (Samferdselsdepartementet)
Veg- og baneavd.
I 1979 539
1979-10-01
FOR-2006-04-27-448 fra 2006-05-09

... vi ber om at de skal revidert, slik at det enkelte individet ihvertall kan ha en mulighet til å utfolde seg i sin prakt og styrke, og ikke virke 'pysete' eller 'veik' med bruk av bilbelte.

Vi snakker på vegne av BAB, når vi sier at vi håper på kjapp respons fra dere, og at svaret blir positivt.


---


Med vennlig hilsen
Cato Stensland, Talsmann for BAB, norge,
Wilhelm Nessa, advokat
Diego Koch, brev-skribent
Mer informajson om BAB: www.bab-foundation.blogspot.com




Første innlegget

Velkommen til min nye blogg!